Gi slipp

Gjør meg noen tanker om hvordan vi mennesker blir hengende igjen i situasjoner, lar oss trigge gang på gang, og bruker masse energi på det vi IKKE ønsker.

Det er noe i det utsagnet om at “nissen flytter med på lasset”. Ikke la den!

Si for eksempel ved en skilsmisse. Man har kanskje slitt i mange år, glidd fra hverandre, hatt ulike synspunkter og ståsteder i mangt og meget og så videre. Så kommer man til det punktet hvor man kanskje tar skrittet og bryter opp. Men allikevel, fortsetter man å irritere seg over de samme tingene. En bruker masse energi på å forklare og fortelle om alt hva en ikke liker ved den andre. Det som skjer er at man rett og slett blir hengende fast i den dårlige situasjonen.

Jeg vet, for jeg har vært der selv. Jeg var ulykkelig i mange år, jeg og min eks mann var bare så altfor forskjellige. Jeg prøvde å endre meg til å blende inn i det livet vi levde, men det resulterte bare i at jeg ble en ulykkelig skygge av meg selv, som sluttet å smile og å snakke. Jeg bare observerte livet mens det passerte. Helt til en dag, da en stemme inne i hodet mitt sa, dette kan du bare ikke gjøre mot deg selv. Du må LEVE. Og jeg fant en vei ut….

Men i måneder etter vi gikk fra hverandre, fortsatte jeg å irritere meg over min ex. Hang meg opp i hans handlemåter og utsagn. Plutselig slo det meg alt jeg aldri kom til å få det bedre….., ikke om jeg fortsatte å bry meg om hva han sa og gjorde. Etter mye indre jobbing kom jeg til det punktet hvor jeg kunne si; Han må få lov å ha sine meninger selv om ikke det resonnerer med meg. Det er hans vei i livet, han må få gjøre de livserfaringer og lærdommer han skal på sin måte. Selv om ikke dette ikke er forenlig med meg, so what, det er hans liv - akkurat som mitt liv er mitt!

Jeg sier ikke det er lett, langt derifra, men når man tar steget og virkelig gir slipp blir det så utrolig mye bedre.

Så vil det stadig komme situasjoner, der man virkelig får testet seg! Jeg har lært meg til at å puste dypt og rolig, analysere min egen reaksjon (reagerer jeg ut fra mitt ego eller ser jeg det ut fra et større perspektiv) før jeg snakker.

Der hvor jeg før kanskje ville vært opptatt av å fortelle hvordan jeg mener han burde takle ting, vil jeg heller nå svare at han tar sin valg, er ansvarlig for sine handlinger og må lære seg/finne ut av hvordan han skal deale med disse selv. Og der hvor jeg før ble fornærmet eller opprørt, om han kom med påstander om meg og mine ting, vil jeg nå svare, “det er din mening, jeg gjør det jeg mener/føler er rett for meg.” Og er det noe som blir for vanskelig, sier jeg, “det kan jeg ikke ta nå, det blir for mye følelser involvert.” Og så bruker jeg tid på å tenke gjennom hvordan jeg kan uttrykke dette mer nøytralt, og tar det ved neste korsvei.

Dette kan brukes i og relateres til alle mellommenneskelige relasjoner. Prøv selv - jeg lover det er verdt det.

Gi slipp – sett deg selv fri!

mkh
Ellen ☺ღ☼

Ta kraften tilbake

Du har forrådt meg og trykket meg ned, inkarnasjon etter inkarnasjon. Jeg nekter å la dette skje igjen. Tiden er inne for meg å stå opp. Tiden er nå inne for meg å ta kraften tilbake!

Jeg ber deg; vær snill å identifiser din skygge. Si stopp! Lær av dette at du er god nok i deg selv. Du trenger ikke å dolke ned andre for å hevde deg selv. Du trenger ikke å trykke ned andre for å hevde deg selv. Det er plass for oss alle til å skinne i vår storhet.  Jeg tilgir deg dine handlinger og hilser deg i kjærlighet.

JEG står nå frem med all min kunnskap og kraft, i trygg viten om at jeg er verdifull, at mine handliger er gode, at mine meninger er verdsatt og at min kjærlighet blir satt pris på. Jeg står frem som det kraftfulle, ubegrensede vesen jeg er, og lar mitt lys skinne i all sin prakt! JEG ER!!!

Mkh
Ellen ☺ღ☼

Hvor fri er din tanke egentlig?

Tenker du selvstendig eller følger du mengden? De fleste vil nok svare at de tenker selvstendig, men gjør du virkelig det?? Tenk litt over følgende; Hvis du hevder en sak eller uttrykker en mening høyt, er du da komfortabel om ingen rundt deg ser ut til å mene det samme? Eller er det viktig for deg at andre er enig med deg? Har du behov for at andre nikker bekreftende og bifaller dine meninger?

Er dine meninger et produkt av hva du har blitt tillært gjennom en helt liv? Eller tør du utfordre tankemønstre? Må du ha andres bevis og forsikringer for alt. Eller kan du akseptere at ikke alt er “avslørt”? Være villig til å selv lete etter svar?

Jeg har skrevet noe om dette før også…..En sannhet er bare en sannhet til noen har funnet en ny vei.

Det gikk en reklamekampanje for en tid tilbake som illustrerte dette veldig godt, jeg tror det var Telenor som hadde den. Det var vist et par foreldre som var helt ute av seg, over barnet sitt som hadde tatt helt av, som snakket om at i fremtiden gikk alle rundt med en liten telefon i lommen og som de også så TV med, hørte på musikk gjennom, tok bilder med osv osv. Hvor absurd liksom!

Nye oppdagelser kommer ikke fra dem som tenker innenfor gitte rammer, det kommer fra dem som tør å utfordre inngrodde tankemønstre. Fra dem som alltid søker nye svar, og som setter spørsmål ved hvorfor ting er som de er, og som aldri lar seg begrense.

Jeg sier; La aldri andres begrensninger begrense deg!

mkh

Ellen ☺ღ☼

Fred

Fredsarbeid starter med en selv.

Man må starte med å bli i total fred med seg selv. Akseptere seg selv, helt og holdent, med alle sine sider. Ikke bare de gode kvalitetene man mener man innehar, men også skyggesidene. Man må åpne seg opp for å romme hele seg. Tillate seg selv å være. Så må man gjøre det samme med de rundt seg. Slik oppnår man å bli i fred med andre rundt seg.

Dette kan være vanskelig å svelge for mange. Men det handler om å se ting fra et større perspektiv. Hvis man prøver å se situasjoner i en stor sammenheng i stede for isolerte saker, blir det ofte lettere å forstå. Aksepter at andre er som de er, selv om det kanskje ikke er i harmoni med det du ønsker. Det er dem og ikke deg. Gi slipp på ønske på å forandre andre. De har sin vei å gå, sin livsreise, med den lærdom de har avtalt. Akkurat som du har din.

Når man så kommer til et punkt i fred, sprer man også fredsvibrasjoner utover. Og de som krysser din vei vil komme i kontakt med denne vibrasjonen og bli påvirket av den. Tenk på slik det er å møte noen som smiler og ler, ekte glede fra hjertet. Det får som regel alle andre rundt til å smile også. Slik er det med det meste!

Og jo flere som kommer i denne fredsvibrasjonen jo mer og jo videre sprer freden seg. Som ringer i vann……………. Slik vi kan bidra!

Peace out y’all ☮ღღღ☮

mkh

Ellen ☺ღ☼

Innsiden og utsiden

Se meg, se meg; sier innsiden

Oppdag meg med alle mine nyanser

Mitt mørke såvel som mitt lys

Et stumt skrik

En lengsel etter å bli oppdaget

Etter å bli totalt akseptert

Etter å bli elsket for helheten

Nei, nei, nei sier utsiden

La meg skjule deg

Du er sårbar,

du må skjermes

Gjem deg bak meg....

Vi bygger en fasade

Et skjold rundt oss

Slik at ingen slipper inn

Og ingen kan såre oss….

Men jeg vil ut!

Ut av skallet

Jeg vil tørre å elske igjen..

~ Ellen Slyngstadli ~ © april 2011 ~

Hva er egentlig Sannhet?

For en tid tilbake, på min vei her i livet, kom jeg til et punkt hvor jeg fikk en stor indre erkjennelse;

Jeg var på et foredrag, hvor deler av temaet ble “so far out” for meg at jeg fant det vanskelig å fordøye. Jeg er jo en meget åpen person, og mye av det hun snakket om fant jeg svært interessant, men det ble vanskelig å forstå sammenhenger og sett i perspektiv utenfra så jeg at mange nok kunne tenke at denne personen må jo være riv ruskende gal! Det var da det slo meg!!!

I hvilken posisjon var jeg som kunne tro jeg kunne bedømme. Som kunne si at ja det og det er sikkert sant, men det andre nei det må være fantasi. På hvilket grunnlag kunne jeg velge det ene og ikke det andre?

Der og da bestemte jeg meg, uansett om jeg forstår eller ikke, skal jeg ikke velge bort. Jeg innser at noen emner resonerer mer med meg enn andre, og jeg velger hva jeg ønsker å lære mer om, hva jeg er klar for å følge opp, MEN jeg benekter ikke eksistensen av noe, bare fordi jeg ikke forstår det.

Bare vi selv kan sette våre begrensninger. Det kan være fordi vi ikke klarer å tenke utenfor boksen, det kan også bunne i frykt og liten tro på oss selv.

Vi må alle finne vår egen sannhet. Det som er min sannhet, trenger ikke være din……og omvendt.

En annen ting som er verd å reflektere litt over er; Sannhet er ikke konstant. Det som synes å være din sannhet i dag, trenger ikke nødvendigvis være det om to uker. Ting skjer, vi er i en konstant utvikling.

Husk en gang i tiden var sannheten at jorden var flat som en pannekake……………….! ;)

mkh

Ellen ☺ღ☼

MANTRA for KJÆRLIGHET og FRED

Jeg er lys

Jeg er fred

Jeg er kjærlighet

Jeg sprer lys

Jeg sprer fred

Jeg sprer kjærlighet

I lys, i fred, i kjærlighet ~ SER jeg deg

Vi stråler lys

Vi stråler fred

Vi stråler kjærlighet

I ENHET ღ

~ Ellen Slyngstadli ~ © Feb 2011 ~ All rights reserved

Tanker om mot

Å gjøre et skifte i livet for eksempel krever stort mot.

Men mot er en meget individuell sak. Noe som kan synes å være et lite steg for noen, kan oppleves som et kvantesprang for andre. Det er derfor vanskelig å sette ord på mot for andre, det er mer noe som må føles fra innsiden.

Men hva definerer egentlig mot? Jeg vil si; det å bevege seg fra det kjente til det ukjente og/eller bevege seg utenfor sin komfortsone. Hvilket igjen betyr å bryte et mønster, tenke nytt og se ting/situasjoner fra flere vinkler.

For å sette mot i hverandre må man speile den andre personen. Kjenne på den andres følelser og reaksjonsmønster, sette seg inn i den andres tankegang.

For å ekspandere (vokse) må man bruke sitt mot. Gå innover og kjenn litt på hva som er mot for deg. Bli bevisst. Sett deg små mål. Beveg deg utenfor din komfortsone, for eksempel en gang per uke. Gjør noe som krever litt ekstra av deg noe som får deg til å føle deg bitte litt ukomfortabel til å begynne med. Men som du vet du vil vokse på. Den følelsen gir et enormt kick av mestring og øker livsgleden, garantert!

Så, du er herved utfordret; gå ut og vær modig ღ

mkh

Ellen ☺ღ☼

Gjør mot andre, slik du vil andre skal gjøre mot deg!

Dette må jo være en av de mest allmen kjente av alle livs filosofiers læresetninger, og så enkel å forstå, og egentlig så enkel å etterleve. Spør deg selv om du følger denne enkle leveregelen? Vær ærlig, med deg selv. Ikke svar JA fordi du skulle ønske det var slik. Og skulle nå svaret være NEI, så tenk nøye gjennom; hvorfor? Hva skal til for at du skal kunne endre din væremåte?

Det å baksnakke noen, er en måte å prøve å heve seg selv på. Gjøre seg interessant kanskje. Men det tjener ingen hensikt. Helt ærlig? Det eneste det etterlater er et nytt tomrom, en ekkel følelse som må døyves. Så er man i gang, inn i den onde sirkel.

Bit deg selv i tungen neste gang du har tenkt å sende ut en syrlig bemerkning. Gi deg tid til å tenke utsagnet gjennom før du sier det høyt. Er det du skal til å si noe som går på en person, eller handler det rett og slett om din personlige mening om en sak?

Sett alltid etter god intensjon, utøv god vilje, lev fra hjertet. “Gjør mot andre, slik du vil andre skal gjøre mot deg!”

Tenk så enkelt er det egentlig å forandre verden.

mkh

Ellen ☺ღ☼

Skepsis

Skepsis bunner ofte i frykt, frykt for noe man ikke forstår. For å beskytte seg mot dette ukjente er det letteste å avblåse det som nonsens, da trenger man liksom ikke å ta en skikkelig stilling til saken.

For en god tid tilbake, satt jeg ved et lunsjbord på jobben der temaet synskhet og åndelige ferdigheter ble debattert. Jeg deltok ikke selv aktivt i diskusjonen. På det tidspunktet var min spirituelle side ennå ikke så offentlig, og jeg følte heller ikke for å kringkaste det der og da, men syntes samtidig det var svært interessant å høre de andres holdninger og meninger rundt temaet.

At personer har en reservert holdning er helt fint for meg, hver og en må få lov til å ha sin egen mening. Det som mer fasinerer meg er måten enkelte understreker hvor superskeptiske de er, for i neste omgang rope høyest om alle “overnaturlige” opplevelser de har hatt selv eller kjenner til andre som har hatt.

I løpet av denne lunsjen var det en som spesielt utmerket seg i så henseende. Jeg kjenner henne ikke, så jeg vet ikke noe om verken hvilket livssyn hun har eller holdninger i livet generelt, men hun presiserte om og om igjen hvor skeptisk hun var til alt dette overnaturlige tøyset. For så igjen fortelle om opplevelser som både hennes familiemedlemmer og hun selv hadde hatt.

Det som festet seg som lim inne i hodet mitt var en uttalelse hun kastet ut: “Alle de som står frem og sier de er synske, det er bare noe de gjør for å føle seg spesielle. Tror ikke på flesteparten av dem…………. MEN det jeg tror på er de stakkars barna som har sånne evner, for de vil jo ikke ha disse evnene engang!”

Jo mer jeg har tenkt på denne uttalelsen, jo sterkere har jeg ønsket å utfordre denne tankegangen litt;

Hvis man tror på barn som har en slik evne………disse barna blir jo voksne en dag!
Eller for å dra den litt lengre, de fleste voksne som står frem med sine evner eller ferdigheter, har en gang vært et skremt lite barn som ikke skjønner hvorfor de ser, hører og/eller føler ting som de andre rundt en åpenbart ikke gjør. De har kanskje blitt ertet, blitt fortalt at de fantaserer også videre. I perioder av livet har man kanskje klart å stenge av for dette, men før eller senere vil det trenge seg igjennom igjen. Det vil presse på til man tar det innover seg og erkjenner faktum av eksistensen av denne siden hos seg selv.

Som voksen vil man søke informasjon, finne ut at det er mange som en selv, oppleve erkjennelsen i at det ikke er noe unormalt i dette. Lære seg til å utvikle og beherske denne siden av seg selv og de ferdigheter og muligheter som ligger der. (Det vi gjør er at vi gradvis høyner vårt bevissthetsnivå.) Med kunnskap vil man ikke lengre være redd, og man ser at dette er et verktøy som kan være med til å hjelpe mange.

Det som er flott for dagens barn er at det er blitt mer åpenhet og aksept rundt det spirituelle, slik at flere og flere får hjelp til å skjønne hva det er de opplever. Det vil også ta brodden av opplevelsene, som kan oppleves som skremmende. Og barna kan tidlig lære seg teknikker til å kontrollere disse evnene og bruke dem i positiv henseende til hjelp for seg selv og andre.

Det vi skal huske på er at det er faktisk ingenting spesielt med dette. Alle mennesker har samme forutsetninger for å lære seg dette, akkurat som hvilken som helst annen ferdighet, men det er bare at det ligger mer naturlig utviklet for enkelte. Det kan sammenlignes med at akkurat som noen har bedre forståelse for matematiske ligninger enn andre eller andre igjen som har bedre språkøre oppfatter enkelte igjen lettere de andre dimensjoner, energier og det eteriske.

“Don’t meet the world with a closed and skeptical mind. Open up your eyes and your heart to the beauty and love that is all around, let it surround and absorb you!”

“Ikke møt verden med et lukket og skeptisk sinn. Åpne dine øyne og ditt hjerte til skjønnheten og kjærligheten som finnes overalt, la den omslutte og absorbere deg!”

mkh

Ellen ☺ღ☼

“Negativt by default”

Menneskeheten har utviklet et kollektivt tankemønster gjennom generasjoner på generasjoner som kan kalles “negativt by default”. Ved hjelp av indoktrinering, frykt og undertrykking er det skapt en illusjon om store begrensninger i forhold til muligheter. Vi har kommet frem til en unison forståelse som sier noe om at vi må lide for å oppnå noe, at bare de færreste lykkes i noe, og at noen har bedre forutsetninger enn andre og så videre i den gaten.

”Livet er en kamp.”
Dette er blitt ett opplest og vedtatt standpunkt. Det skal være en kamp for å jobbe hardest, for å tjene penger til å betale haugen av regninger på en rekke pålagte utgifter og for å kjøpe forbruksvarer vi bare må ha. Ting som skal gjøre oss lykkelige, men som vi sjelden har tid til å nyte, fordi vi må jobbe ennå hardere, for å tjene enda mer penger, for å betale enda flere regninger og for å kjøpe enda flere ting. En evig runddans.

Innimellom kommer det frem historier om folk som lykkes på tross av. Alle lar seg sjarmere og glede av slike historier, men allikevel er det få som ser hva som virkelig ligger i dette. Det er jo selve beviset, vi kan (alle som en) oppnå alt vi måtte ønske. Det som skal til er et indre målbevisst driv og en fokusert tro på seg selv. Hjertets vilje!

mkh
Ellen ☺ღ☼