For en tid tilbake, på min vei her i livet, kom jeg til et punkt hvor jeg fikk en stor indre erkjennelse;
Jeg var på et foredrag, hvor deler av temaet ble “so far out” for meg at jeg fant det vanskelig å fordøye. Jeg er jo en meget åpen person, og mye av det hun snakket om fant jeg svært interessant, men det ble vanskelig å forstå sammenhenger og sett i perspektiv utenfra så jeg at mange nok kunne tenke at denne personen må jo være riv ruskende gal! Det var da det slo meg!!!
I hvilken posisjon var jeg som kunne tro jeg kunne bedømme. Som kunne si at ja det og det er sikkert sant, men det andre nei det må være fantasi. På hvilket grunnlag kunne jeg velge det ene og ikke det andre?
Der og da bestemte jeg meg, uansett om jeg forstår eller ikke, skal jeg ikke velge bort. Jeg innser at noen emner resonerer mer med meg enn andre, og jeg velger hva jeg ønsker å lære mer om, hva jeg er klar for å følge opp, MEN jeg benekter ikke eksistensen av noe, bare fordi jeg ikke forstår det.
Bare vi selv kan sette våre begrensninger. Det kan være fordi vi ikke klarer å tenke utenfor boksen, det kan også bunne i frykt og liten tro på oss selv.
Vi må alle finne vår egen sannhet. Det som er min sannhet, trenger ikke være din……og omvendt.
En annen ting som er verd å reflektere litt over er; Sannhet er ikke konstant. Det som synes å være din sannhet i dag, trenger ikke nødvendigvis være det om to uker. Ting skjer, vi er i en konstant utvikling.
Husk en gang i tiden var sannheten at jorden var flat som en pannekake……………….! ;)
mkh
Ellen ☺ღ☼
