Det er vanskelig ……

Det er vanskelig når folk en bryr seg om har det vondt!

Og det kan faktisk være litt ekstra vanskelig når man ikke er i den umiddelbare nærmeste krets til vedkomne.
Den siste tiden har vonde ting rammet flere personer jeg bryr meg om, men som jeg ikke har så veldig nær relasjon med. Det har fått meg til å tenke mye på dette.
Hva gjør man da? Hva kan man gjøre?
 
Hva skal man egentlig si? Man er redd for å tråkke over og/eller tråkke på, samtidig vil man gjerne trøste………. vil så gjerne gi noen oppløftende ord.………. Alt en prøver å tenke ut høres hult ut og blir liksom bare tomme fraser……... Ingen ord eller handlinger i hele verden kan ta dette bort vedkomne.

I det ene tilfellet, fikk jeg vite at en, som i en periode i livet var en veldig nær og god venn, har fått en meget tøff diagnose. Hvor urettferdig kan livet synes…..

For en del år tilbake var vi gode familievenner, har barn på samme alder, reiste på ferier sammen, feiret merkedager,  så mange gode minner……..
Og selv om livet tar vendiger slik at vi ikke har den nære kontakten lengre, er båndene der fortsatt.

Både her og i de andre tilfellene har jeg kommet til at det man kan gjøre er å vise at man er der, gi støtte. Sende kjærlighet…….. de varmeste tanker, mengder med styrke og «fighterspirit», healende lys og all den kjærlighet man kan hente frem å sende i strie strømmer til personen og familien deres.

Tenker på dere ©

mkh

Ellen ☺ღ☼